Gulleggjakt

Flasketuten peker til Göd, hvorfra Magris (1) skildrer litteraturkjenneren Miklós Szabolcsi (2) som i sin jakt etter gullegg fant ut av lyrikeren Reiter Róbert (3), som (bosatt i Timişoara) skrev i «flere folkeslags ånd» (4) — som i Odd Eidems fire blikk.

Desillusjonens tristhet

Tilbake i tilfeldighet tilbringes frokostkaffen utenfor Rembrandtstraβe 35 der melankoliker Joseph Roth beskrev stemningen i Wien, den Magris omtaler som «… kostskolenes og kasernenes typiske trøstesløshet, symmetriens, forgjengelighetens og desillusjonens tristhet». Sant nok.

Kaos i tema og tid

Kurfürst meg her: I Regensburg blir litteraturkritikeren arkitekturkritiker som liker lite det greske i nordiske Walhalla og Befreiungshalle, som stod ferdig lenge etter friheten, og man igjen var tatt.  Tilfeldig lesing kan forsvares, da den geografisk forutsigbare Magris forblir virrende i tema og tid.

Billigferie

Magris sparer meg billetten med sine utallige anmeldelser av forfattere langs Donau. Tråden er elven, jeg leser lettere forfra (der takmønet avgjør om vannmolekylet ender i Rhinen eller Donau) og er i Mengele og Einstein’s Ulm.

Likhet gir ingen mening

Enrico streber mot ikkestreben, der intet er viktig, eller alt er like viktig (uviktig), det en kaller perfekt hvit støy, eller full entropi og kaos, der alt smelter. Den selvutslettende helt berges av selve strevet etter likhet. Og: Han spiser jo, erindrer, er samboer, lar skjegget gro, beundrer Ibsen og elegantiéren Carlo, vil ha ro (liker ikke lekne barn) og orden (prissetter politi og soldater).

Tilfeldig mikrokosmos

Min enkle lesertaktikk overfor uforutsigbare skribenter (Magris) er: La tilfeldig leste bruddstykker sakte sige sammen, slik jeg i morgenlyse Juni tålmodig erobret hans springende lokalhistorier i Mikrokosmos, under het kaffekopp anbrakt mot nybarbert duftende hud, pollenplagede bihuler og av medisinen uttørrede øyeepler.

Pampasfortelling

Igjen har Magris en fra 1991 omflakkende fortelling (om den stadig livsforenklende Gorizia--filologen, tidvis i Argentina), hvori leseren (jeg) med fordel leser tilfeldige avsnitt, for at helheten lettere skal fremkomme, enn om en leste serielt (ergrelsene over stadige sprang forderver da helhetstrang).

Kosakkfortelling

Jeg har gumlet rugbrød, slurpet kaffe og atter rast gjennom ei bok for fort. Magris skrev 1985 om sin omgang med en, for ham fascinerende og kulturforklarende, lokal historie (fortellerpresten på Caffé San Marco, han også) fra krigens dager, med en russisk kosakk og hans like’s omflakkende liv og et innbilt skjebnesvangert partnerskap med det tyske og regisserte.